Sirkel Glass og Norsk Metallgjenvinning samarbeider om å samle inn glass- og metallemballasje fra husholdninger i Norge for å sikre at mest mulig avfall blir resirkulert. Riktig kildesortering er avgjørende for at emballasjen kan brukes på nytt, og for å få til det er kasteatferden vår en nøkkelkomponent.
Prosjektets hovedmål var å identifisere barrierer for riktig sortering av glass- og metallemballasje i Oslo, samt å undersøke om et hjemme-oppsamlingssystem kunne bidra til økt sortering.
Prosjektet ble gjennomført i to borettslag i Oslo som deltok i et pilotprosjekt for hjemmehenting av glass- og metallemballasje. Metodene vi benyttet inkluderte observasjoner, spørreundersøkelser og intervjuer der vi identifiserte følgende barrierer for ønsket atferd; mangel på tillit til systemet, usikkerhet rundt renhet på emballasjen, usikkerhet førte til feilaktig kasting i restavfall, manglende plass til oppbevaring, tidsbruk, et ønske om å bli kvitt søppel raskt og behov for informasjon om hva avfallet blir til.
For å redusere barrierene og øke motivasjonen for økt sortering ble følgende tiltak iverksatt: 1. Laget en enkel brosjyre med informasjon om hvordan man kan sortere bedre og hva som skjer med avfallet. 2. Utdeling av en egen beholder med lokk for mellomralgring av glass- og metallemballasje, 3. Tilbakemeldinger til beboerne om hvor gode de var til å sortere basert på plukkanalyser og svarene deres på spørreundersøkelsene.
Sorteringen av glass- og metallemballasje økte fra 80% til 94% (selvrapportert). Beboerne ble mer bevisst på riktig sortering og hva som regnes som rent nok, noe som også ble delvis bekreftet ved plukkanalyser. Økt kunnskap om hva som skjer med sortert avfall økte beboernes motivasjon til å sortere avfallet.
Plukkanalysene ga ikke entydige resultater, men data fra spørreskjema indikerte en helt klar forbedring av sorteringsgrad, økt bevissthet og lavere grad av usikkerhet hos beboerne. Bare 20% benyttet beholderen for oppsamling, men de som gjorde det rapporterte at det bidro til økt bevissthet rundt det med sortering. De som ikke brukte den, hadde allerede et eget system de var fornøyde med.
Resultatene baseres på selvrapportering, og plukkanalyser kunne ha ført til mer pålitelige data hvis flere gjentatte analyser hadde vært mulig. Barrierer som usikkerhet om hvor rent emballasjen må være og manglende tillit til systemet, forble utfordrende. Dette er områder som bør videreutvikles for å oppnå høyere sorteringsgrad.
