Vi stoler for mye på våre egne beslutninger
Vi mennesker benytter oss ofte av såkalte mentale snarveier (heuristikker) når vi gjør vurderinger og tar beslutninger. Det resulterer ofte i gode nok beslutninger, men kan også føre til systematiske tankefeil (bias). Mange vet at bias kan oppstå, men ofte tenker vi at vi selv er immune, til tross for det faktum at vi alle blir påvirket av ulike bias når vi velger.
Bias i organisasjoner kan utgjøre forskjell på suksess og nederlag
Beslutninger som er påvirket av bias har som regel ikke katastrofale følger i vår egen hverdag, men for virksomheter kan dette utgjøre forskjellen på suksess og nederlag. Bias kan påvirke alt fra investeringer gjort av virksomheter og investorer, feildiagnostiseringer innen medisinfeltet, eller feil beslutninger i forsvaret etc. Dette tilsier at å iverksette tiltak for reduksjon eller eliminasjon av bias, vil kunne bidra til å forbedre prosesser og resultater, forhindre kriser, feilinvesteringer og ulønnsomme strategier.
Hvordan motvirke bias
Forskning har vist at det er mulig å motvirke bias gjennom å benytte ulike debiasing-teknikker og strategier. Studier har vist at debiasing-teknikker har effekt gjennom å redusere vår såkalte “System 1” tenkning, dvs. raske, automatiske beslutninger vi tar påvirket av situasjonen vi er i, følelser og de rundt oss, og at det fostrer en mer analytisk tenkning og objektivitet (“System 2”).
Det eksisterer et utvalg av teknikker som kan benyttes, avhengig av situasjonen og hvilket bias man ønsker å motvirke. Debiasing kan rettes mot enkeltindivider, hvor personer kan tilegne seg kunnskap om bias og lære seg teknikker for å ta bedre beslutninger. Det kan også brukes på større systemer, for å få til systemendringer for flere av beslutningsprosessene internt i organisasjonen.
Debiasing og investeringer
RWE, et tysk energiselskap, opplevde at flere av deres investeringer innen kraftverk ikke var vellykkede. Etter undersøkelser, innså de at flere bias var i sving i egne beslutningsprosesser, blant annet optimisme bias og bekreftelsesbias.
Optimisme bias
Optimisme bias omhandler tendensen til å være overoptimistisk når det gjelder positive utfall av et valg. Dette er eksempler på to biaser som ofte er i spill i investeringsbeslutninger. Disse kan føre til at man ofte overestimerer potensialet en investering har, og ikke minst ens egen evne til å levere på investeringer. Dette kan både gjelde investeringsbeslutninger individuelle investorer tar, og beslutninger virksomheter tar når de investerer i for eksempel eiendom, anlegg og utstyr (PP&E).
For å redusere effekten av optimisme bias, implementerte de debiasing-strategien “pre-mortem”, som går ut på å oppmuntre ansatte til å foreslå mulige negative utfall av en plan underveis i prosjektplanleggingen, og løsninger på disse utfallene. De ulike prosjektteamene ble oppmuntret til å stille kritiske spørsmål i forhold til fremtiden av investeringene, og foreslå mulige løsninger på negative utfall. Dermed ble de mer forberedt på hva som kunne vært potensielle kriser og kunne planlegge for hvordan de skulle håndtere disse. Kahneman forklarte det slik: Doing a premortem on a plan that is about to be adopted won’t cause it to be abandoned. But it will probably be tweaked in ways that everybody will recognize as beneficial. So the premortem is a low-cost, high-payoff kind of thing (Kahneman, 2010).
Bekreftelsesbias
Bekreftelsesbias er en velkjent tankefeil som handler om tendensen mennesker har til å fokusere og oppsøke informasjon som støtter ens egen oppfatning. Dersom ingen andre våger å være åpent kritisk til ens oppfatning, så kan resultatet være suboptimale vurderinger. Et flertall av investeringsbeslutninger i RWE var basert på antagelser om at kraftproduksjon ville fortsette som normalt uten hindringer, og at kraftpriser ville fortsette å stige. For å reversere trenden de opplevde, fikk de opplæring i forekomst og effekt av bias i både egne og andres vurderinger, for eksempel hvordan de påvirker hverandres beslutninger. De fikk innsikt i hvordan effekten av bekreftelsesbias førte til at de favoriserte informasjon som bekreftet deres egne tanker om at investeringene var riktige å utføre.
Debiasing innen helsesektoren
Innenfor medisinsk praktisk, kan bias føre til feildiagnostisering. Hverdagen til leger innebærer ofte dårlig tid, høyt arbeidspress, pasienter med sammensatte sykdomsbilder, innføring av ny teknologi, etc. For å ta raskere beslutninger benytter ofte leger seg av mentale snarveier (heuristikker).
Når leger fastsetter en diagnose, er det lett å bli påvirket av tilgjengelighets-bias. Dette er tendensen til å vurdere sannsynligheten for noe basert på hvor enkelt eller raskt man henter informasjon fra hukommelsen. Da baserer man seg gjerne på hvor ofte eller når man sist satte diagnosen (Eva & Norman, 2005), eller når man senest ble oppmerksom på denne diagnosen. Dette kan føre til at man, i stedet for å velge en mer sannsynlig diagnose (Graber et al., 2005), setter feil diagnose. Studier har vist at leger er tilbøyelige til å feildiagnostisere pasienter, dersom en diagnose har fått mye mediedekning og derfor er lett tilgjengelig (lett å huske), eller for eksempel dersom de nylig har lest informasjon om en spesifikk diagnose i forkant av møtet med pasienten (Schmidt et al., 2014, as cited in Monteiro et al., 2020).
Hva kan det føre til, og hvordan kan det løses?
Feildiagnostiseringer kan føre til behandlingsfeil, fatale pasientutfall, og høyere kostnader.
I perioden 2018 - 2021, utbetalte norske sykehus erstatning for feilbehandling til 1216 sykehuspasienter. Derfor er det nødvendig å prøve å redusere forekomst av bias for alle involverte parter (pasienter, leger, institusjoner, og samfunnet). For å redusere effekten av tilgjengelighets-bias, kan institusjoner introdusere sjekklister. Det er en kjent debiasing teknikk (Ely et al., 2011), som i denne sammenheng handler om å implementere sjekklister for å øke kritisk tenkning. Det skjer ved at objektiv informasjon blir lett tilgjengelig, for eksempel gjennom å gi oversikt over et utvalg av alternative, relevante diagnoser og minner om vanlige symptomer ved ulike diagnoser.
Bli bevisst på bias og hvordan de kan motvirkes
Det kan altså være helt avgjørende å bli bevisst bias som forekommer i egen virksomhet og å finne ulike tiltak som kan motvirke disse. Samtidig er det viktig å gjøre en grundig vurdering av hvilke teknikker man ønsker å bruke. Det er alltid viktig å eksperimentere med ulike debiasing-teknikker, for å identifisere hva som er mest effektivt og passer best til situasjonen. Videre må man være klar over at debiasing ikke er en quick-fix. Det er en prosess, og skal man klare å lykkes kreves det at man setter av tid og ressurser.
