Nudger er subtile designjusteringer som hjelper mennesker å ta bedre beslutninger ved å justere hvordan valg presenteres. De begrenser ikke valgfrihet eller påfører press, men gjør det bedre valget mer intuitivt. Det kan handle om smarte standardvalg, forenklede skjemaer eller påminnelser til rett tid. Nudger er særlig effektive når mennesker er overbelastet, distrahert eller handler på autopilot, og egner seg godt for hverdagsbeslutninger og raske handlinger.
Boosting, på den andre siden, handler om å styrke menneskers egen evne til å ta gode beslutninger. I stedet for å styre valget i øyeblikket, gir man verktøy, kunnskap og enkle strategier som mennesker kan bruke selv – for eksempel hvordan man tolker informasjon, bruker enkle tommelfingerregler eller gjenkjenner vanlige tankefeller. Boosts egner seg særlig godt når målet er langsiktig effekt, og å hjelpe mennesker med å håndtere kompleksitet, endring og usikkerhet over tid.
Hvorfor vi bruker begge
Nudging og boosting er ikke konkurrerende metoder, men utfyller hverandre.
Vi bruker nudging for å støtte atferdsendring her og nå.
Vi bruker boosting for å bygge varig beslutningskompetanse.
I mange av våre prosjekter kombinerer vi begge tilnærmingene. En nudge påvirker atferd i øyeblikket, mens en boost hjelper mennesker med å ta endringen med seg inn i fremtidige situasjoner. Sammen gir de bedre effekt og styrker individets autonomi. Valget av metode – nudge, boost eller en kombinasjon – bygger på en grundig analyse av kontekst, kognitive og atferdsmessige barrierer samt brukernes motivasjon. Med støtte i vårt atferdsrammeverk sikrer vi at hvert tiltak er forankret i reell innsikt og gir målbare resultater.
Samtidig krever kombinasjonen omtanke. Dersom tiltakene ikke er godt samordnet, kan de motvirke hverandre: En nudge som skaper friksjon eller reduserer opplevd autonomi kan undergrave den egenmestringen en boost er ment å bygge, mens en boost uten støttende valgar-kitektur risikerer å bli ignorert eller få begrenset effekt. Derfor analyserer vi hvordan tilnærmingene samvirker i den spesifikke konteksten slik at de forsterker, fremfor å svekke, hverandre.
Eksempel: når nudging møter boosting
Et tydelig eksempel på dette er vårt arbeid med No Isolation, utviklerne av AV1 – en robot som gjør det mulig for barn med langvarig sykdom å delta i undervisning på avstand. Til tross for produktets tydelige verdi var mange kommuner tilbakeholdne med å investere. Utfordringen lå ikke i teknologien, men i hvordan beslutningen ble rammet inn og oppfattet av lokale beslutningstakere.
Vi startet arbeidet med å kartlegge hvordan kommuner faktisk tar beslutninger, og identifiserte både flaskehalser og tankesett som påvirket valgene. Nudging-tiltakene fokuserte deretter på å omramme narrativet rundt AV1, fra en teknologisk kostnad til en langsiktig investering i inkludering og elevenes trivsel. Samtidig forenklet vi beslutningsprosessen og utviklet tilpassede budskap, salgs- og informasjonsmateriell samt outreach-strategier i tråd med lokale prioriteringer og rammebetingelser.
Parallelt ble det integrert en tydelig boosting-komponent. Materialene og prosessene vi utviklet var utformet for å styrke kommunenes egen beslutningskompetanse. I stedet for kun å veilede dem mot et bestemt valg, bygget vi kapasitet til selv å vurdere og drive frem inkluderende løsninger også i fremtiden. Beslutningstakere fikk støtte til å omtolke kostnader som verdi, navigere anskaffelsesprosesser og argumentere tydeligere for elevsentrerte utfall.
Resultatet
AV1 nådde over 1 500 barn og muliggjorde mer enn 20 000 skoledager. Caset viser hvordan kombinasjonen av nudging gjennom omramming og forenkling, og boosting gjennom langsiktig kompetansebygging, kan skape både umiddelbar handling og varig effekt.
Atferdsendring som varer
Meningsfull atferdsendring skjer når vi både designer bedre beslutningsmiljøer og styrker menneskers evne til å ta gode beslutninger. Vi nøyer oss ikke med å påvirke valg i øyeblikket, vi bygger kapasitet. For når bedre valg blir både enklere og mer informerte, da varer endringen.
