Regjeringen vil bruke en halv milliard kroner på et vitenskapelig eksperiment for å få unge i jobb. Det er et spennende initiativ.
Men når vi først er i gang med å teste ut nye løsninger, hvorfor stoppe der? Vi står overfor store og uløste utfordringer i Nav, helsevesenet og skolen, områder som skriker etter mer kunnskap og mindre synsing.
I finanstalen, da han la fram regjeringens forslag til statsbudsjett, sa finansminister Jens Stoltenberg at flere regjeringer har forsøkt å få flere i arbeid, men uten å lykkes godt nok.
For å få mer kunnskap vil regjeringen gjennomføre en forsøksordning med et målrettet skattefradrag for unge.
Rundt 100.000 personer i 20-årene skal trekkes ut tilfeldig. Kritikere har kalt det urettferdig og et lotteri, men som NHH-professorene Guttorm Schjelderup og Jarle Møen har påpekt: Dette er ikke et lotteri, men en randomisert kontrollstudie.
Gullstandarden for å finne ut hva som faktisk virker. Slike eksperimenter bør ikke være unntaket, men regelen.
Samtidig bør vi også våge å teste motsatt vei. Regjeringens prosjekt bruker gulrot, altså skattelette, for å se om det virker. Hva om vi prøvde å fjerne, forenkle eller kutte tiltak i stedet? Kan vi få bedre resultater med mindre ressursbruk? I stedet for å bare spørre «hva mer kan vi gjøre?», bør vi også spørre «hva kan vi slutte med?».
Ta Nav. Hva virker best for å få langtidssykmeldte tilbake i jobb? Er det strengere oppfølging, mer fleksibilitet eller digitale verktøy? I stedet for å diskutere ideologisk bør vi teste og måle.
Helsevesenet er et annet. Ventetidene i barne- og ungdomspsykiatrien er lange og belastende. Hva om én region prøvde et digitalt lavterskeltilbud for et tilfeldig utvalg henvisninger, og vi sammenlignet resultatene? Kanskje får vi både raskere hjelp og bedre effekt til lavere kostnad.
I stedet for å bare spørre «hva mer kan vi gjøre?», bør vi også spørre «hva kan vi slutte med?».
Det samme gjelder skolen. Vi vet at tidlig innsats forebygger frafall. Hvorfor ikke prøve ut en modell der elever i risikosonen får mentor og relevant deltidsjobb – og måle om flere fullfører?
Noen mener staten ikke bør eksperimentere på innbyggerne. Men sannheten er at vi allerede gjør det – bare uten å måle effekten. Når store reformer og ordninger innføres uten systematisk evaluering, bruker vi milliarder uten å vite om de virker. Det er et langt dyrere eksperiment enn noen kontrollstudie.
Derfor bør vi ønske regjeringens skatteeksperiment velkommen. Ikke fordi det er perfekt, men fordi det kan bli starten på en ny kultur i offentlig sektor. En kultur der vi prøver, måler og lærer, i stedet for å gjenta gamle løsninger i håp om et nytt resultat.
Det er på tide å bygge fremtidens velferdsstat på viten – ikke bare vilje.
